Nei, dette er ikke en housepartykake. Et par-tre seriøse ting har nemlig også partyøya Ibiza klart å fostre, og blant dem er gode dj-er og gode ostekaker. Øyas tradisjonelle kjøkken er nemlig både jordfast og bestandig, og den særegne ostekaken flaó, med geitost og mynte, er et godt eksempel på det. Den er dessuten kjempeenkel å lage!
 |
| Oppskrift skrevet av Pablo |
De fleste gjestene på Ibiza får det neppe med seg. Men denne spanske middelhavsøya har faktisk både kultur og historie. Ikke så rent lite av det heller.
Men klubbene på Ibiza er nå en gang vesentlig mer kjente. Og det er ikke rart, for de er virkelig enestående, globalt sett. Den elektroniske musikkverden vender seg mot bitte lille Ibiza hver eneste sommer, og øya inspirerer til musikalsk nyskaping og kommersielle suksesser, hvert eneste år.
Dette er ikke publikum for en gammeldags, rustikk liten ostekake med urter, slik den er blitt lagd på Ibiza i generasjoner. I hvert fall ikke vanligvis. Jeg sier, “ja takk, begge deler!” Og én og annen flaó selges nok også til Ibiza-turistene i løpet av sesongen.
Men poenget mitt er at ostekaken flaó vanskelig kan konkurrere med Ibiza-turismens egentlige fokuspunkt – klubbene. Og det er kanskje en av grunnene til at denne vidunderlige og særegne kaken ikke er blitt videre kjent, ikke engang i Spania. Ostekake er rett og slett ikke det man forbinder med Ibiza!
 |
| Gatebilde fra Ibiza, eller Evissa, som øya og byen kalles på den lokale varianten av katalansk. Normalturisten blir ikke bombardert med kulinariske høydepunkter, men dem er det likevel mulig å finne på middelhavsøya. Og de lokale spesialitetene er virkelig verdt å prøve. Foto: Anibal Amaro / Wikimedia. |
På den annen side er kanskje heller ikke urter det man først og fremst forbinder med en ostekake heller. Men det som ser ut som en vegan New-age-kake er i virkeligheten alt annet. Den er tradisjonsbunden og full av laktose og animalsk fett, som ostekaker flest.
Men sær, det er den!
Også sær på smak. Det er en sånn fifty-fifty-kake. Der halvparten synes alt er helt feil. Og den andre halvparten først stusser, og så oppdager underliggende smaker, aromaer og ettersmak og blir fullstendig begeistret. Her i huset er det fifty-fifty. Jeg elsker flaòen – det er en av de få kakene jeg spiser opp. Og jeg får ha den nesten i fred!
Det sære er følgende to smaker: Mynte og geit. Mynten gir det hele en herlig friskhet, men også en urtesmak som for oss er uvant for kaker. Geitosten gir kaken en liten note av geit – også uvant i kakene – men den er langt mindre dominerende enn myntesmaken.
Hos meg slår det altså an, som bare det! Og hvis du er like entusiastisk, vil du også kunne like de mange andre spesialitetene fra Ibiza (utover lange netter på klubbene). Kraftige gryter av lammekjøtt, fyldige risottoer, ramme pølser, lekre fiskeretter og rustikke landviner. Det går fint an å reise på kulinarisk tur til Ibiza også!
Innkjøp og ingredienser
Det viktigste valget vi står ovenfor når vi skal bake en flaó, er hvilken type ost vi skal bruke. Det som er klart, er at det skal være en ferskost. Og den skal helst være av geite- eller sauemelk. Men den kombinasjonen er vanskelig å få til.
Rett type ferskost vil være noe à la italiensk ricotta, som selges til en overkommelig pris i norske butikker. Det er denne konsistensen og bakteriekulturen også den spanske ferskosten har. Eneste feil med ricotta er at den er laget av kumelk. Og dermed går vi glipp av den fantastiske geitesmaken.
Den norske smøreosten Snøfrisk er egentlig helt feil type ost, hva angår konsistens og tillaging. Men smaken er helt riktig! Og Snøfrisk egner seg til bakst. Så dette er et godt alternativ. Rådet er derfor: Enten 100 % Snøfrisk, eller 50/50 Snøfrisk og ricotta.
Anislikøren er langt fra obligatorisk i denne retten, og som de fleste spritinnlegg i deig, så har de skuffende liten effekt. Så ikke kjøp en anislikør kun for å lage denne kaken! Alternativt kan du jo bruke litt mer anisfrø, male dem og la dem trekke litt i 2 ss varmt vann.
Mynteblader og anisfrø kan du ikke velge bort dersom du fortsatt vil kalle kaken en flaó. Disse krydderene gir en flaó mye av sin originale smak og sitt rustikke ytre. Begge deler kan for øvrig brukes i en mengde oppskrifter fra hele middelhavsområdet!
Fersk eller tørket mynte: Man bruker egentlig fersk mynte til en flaó. På Ibiza er det nemlig myntesesong hele året! Men i nøden prøvde jeg en gang med tørket mynte, noe som ga en helt annen kake, utseende- og smakmessig. Rett og slett enda særere og enda heftigere. Så liker du originalen, kan du prøve med tørket mynte neste gang!
Oppskrift
Ingredienser
Til deigen:
350 g hvetemel
100 g smør
2 små/middels egg
75 g sukker
1 ts tørrgjær
Skall fra ½ sitron
HELST 2-3 cl anislikør (pastis, sambuca, ouzo e.l.)
½-1 ts anisfrø
1 klype salt
Til fyllet:
200 g sukker
4 egg
Ca. 20 ferske mynteblader (EVT. 2 ss tørket mynte)
500 g ferskost av geit og/eller ku (ELLER gjerne “Snøfrisk”)
Litt smør til å smøre formen
EVT. litt melis
EVT. noen flere mynteblader
Terteform eller springform på 25-28 cm
Vi begynner med deigen: Sett først ut smøret, så det mykner i romtemperatur. Riv så skallet (kun det gule, ytterste laget) av en halv sitron. Anisfrøene knuser vi godt i morteren eller i en krydderkvern. Myntebladene venter vi med (de visner veldig fort når de knipses av), men de skal hakkes etter hvert.
Resten er lett. Ha alle ingrediensene til deigen i en bolle og kna godt. Utfordringen er å få knadd melet og smøret godt og jevnt sammen, men det går, med litt møye.
Se så an deigen. Er den for myk, la den stå i kjøleskapet i 30-45 minutter, rullet inn i plastfolie (den kjøles fortere om du presser den flatt). Er den passe, kjevl den ut, mest mulig sirkelrund og litt større enn kakeformen (pluss formens kant). NB: Det er enklest å håndtere (kjevle og deretter flytte) deigen på et bakepapir.
Sett samtidig bakeovnen på 160 ºC (over- og undervarme), og hakk myntebladene.
Smør kakeformen og sikt på bitte litt hvetemel. Press deigen godt på plass i kakeformen
Skjær bort overskytende deig og glatt ut skjærekanten.
Fyllet er like fort gjort som deigen: Rør eller visp sammen alle ingrediensene til du får en jevn masse. Det kan være smart å begynne med en gaffel, for å løse opp osten noe.
Hell fyllet i kakeformen (over deigen). Sett så osteterten i den forvarmede ovnen (160 ºC), og la stå der i om lag 45-50 minutter. Flaóen skal bli fin og gyllen, men ikke brunsvidd.
Jeg skrur gjerne opp temperaturen til 180 ºC de siste 5 minuttene for å gi den litt farge. Og så lar jeg den avkjøles sakte, i ovnen, med gløtt på ovnsdøren, for at den ikke skal falle sammen.
Når terten er ferdig, ta den ut av ovnen og la den avkjøles før du eventuelt tar den ut av formen (kaken kan godt serveres i en terteform).
Server kaken lun eller kald. Pynt eventuelt med litt melis og/eller ferske mynteblader på hvert kakestykke. Eventuelle mynteblader bør legges på rett før servering.
| Annonse |
 |
Leave a Reply