Kenya er et vakkert og variert land. Og det gjelder også det svært så spennende kenyanske kjøkkenet, som virkelig er multikulturelt. Særlig langs kysten. Denne deilige skalldyrretten fra Mombasa er et godt eksempel på vellykket østafrikansk multikulti.
 |
| Oppskrift skrevet av Pablo |
I tillegg til sine dype østafrikanske kulturelle røtter, har den kenyanske kysten ligget åpen for påvirkning fra fremmede kulturkretser i århundrer. Og det merkes på kjøkkenet!
I oldtiden var det egyptere og etiopiere som brakte med seg impulser fra den store verden. Senere kom perserne og araberne og inkluderte Øst-Afrika i en vidtrekkende fjernhandel som la grunnlag for swahilikulturen. Senere tok europeere gradvis over denne rollen. Og med europeerne kom også indisk og kinesisk arbeidskraft og kultur.
Byen Mombasa har i stor grad vært inngangsporten for ikke-afrikansk handel og kultur til det som i dag er Kenya. Arabere, europeere, indere og kinesere fortsetter å prege kulturen, i tillegg til innflyttere fra store deler av Øst-Afrika.
Og så er det kommet en ny gruppe utlendinger til den kenyanske kysten de siste tiårene: Turistene! Dette er en tilsynelatende uensartet gruppe, men de trekker alle i samme retning: De vil ha internasjonal standard på sine mer eller mindre kenyanske opplevelser. Og de har spesielt høye forventninger til restaurantene og matkulturen. Forventninger som oppfylles og som samtidig endrer lokal matkultur.
Dette er for så vidt et gode. For noen kokker betyr det å lete etter en “fusjon” mellom kenyanske tradisjoner og som anses som “det hevede kjøkkenet”. Andre hopper rett ut i “den internasjonale maten” og lager peppersteak og chop suey. Og andre igjen, går aktivt på jakt etter tradisjonelle matretter fra den kenyanske kysten og skriver ned disse oppskriftene for første gang. Så blir rettene gjerne lett internasjonalisert, for å passe til en restaurant som serverer gjester fra hele verden.
Mombasa prawns, som også kalles Coconut prawns , er en rett med ukjent opphav, selv og det er veldig klart at det kulinarisk viktige indiske samfunnet i Kenya har inspirert oppskriften kraftig. Vi vet ikke om den har gammelt opphav og er blitt “internasjonalisert” i møtet med turistene. Eller om dette er en rett som oppsto av seg selv i et restaurantkjøkken i Mombasa for relativt kort tid siden.
Det vi vet, er at dette er blitt en rett som har slått an i restauranter langs hele den kenyanske kysten, og da særlig i restauranter der turister frekventerer. Mombasa prawns begynner å bli en gjenganger på menyene i disse restaurantene, og oppskriftene er ganske like fra ett sted til et annet.
At denne oppskriften er turismetilpasset, merker vi klarest på de alternative tilbehørene, som kan være alt fra ris til couscous, baguette og pommes frites. Et “normalt” kenyansk tilbehør ville vært ugali, altså en kule av hvit polenta (maismel). Men ugali anses ikke som turistvennlig, i motsetning til ris og baguette.
Også den typiske skrellingen av rekene før de stekes er et tegn på turistmat. Krydringen, derimot, viser til et opphav i det indiskkenyanske kjøkkenet. Personlig antar jeg derfor at dette er en rett fra den kenyanske kysten med indiske røtter, som er blitt turisttilpasset i de siste tiårene.
Gode er mombasarekene i alle fall! Og en av disse typiske rettene som gjør at turistene gjerne kommer tilbake igjen til kenyakysten. For sjømat, det kan de nemlig i Mombasa, det være seg eldgamle lokale mattradisjoner eller nye ideer tilpasset oss tilreisende!
Oppskrift
Ingredienser
1 kg rå kongereker
1+½ ts salt
3-4 ss mild matolje (f.eks. peanøttolje)
2 små / 1 stor løk
5-6 hvitløkbåter
2-3 cm fersk ingefær
1 liten grønn paprika
1-4 grønne chili
1 ts malt spisskummen
1 ts malt koriander
½ boks kokosmelk (helst den tykke kokoskremen)
1 bunt/potte fersk koriander
1 liten bunt/½ potte fersk mynte
Tilbehør:
Hvit ris, baguette, couscous ELLER ugali
EVT. en enkel salat
Begynn med de rå kongerekene, som kan skrelles eller ikke (ikke-skrelt er de vanskeligere å spise uten å grise, men smakfullere og saftigere). Skreller du dem ikke, kutt i alle fall en rift langs “ryggen” og fjern tarmen. Rør inn en drøy ts salt og la kongerekene “marineres” i saltet i 20-30 minutter, mens vi forbereder der andre ingrediensene. La stå kaldt!
Etter 20-30 minutter skal rekene skylles godt og helst tørkes litt med et par kjøkkenpapir.
Samtidig finfinhakkes hvitløk og ingefær. Løk, paprika og chili finhakkes (litt grovere). Smak på chilien hvor sterk den er! Det er meningen at retten skal være litt sterk, så du vil trenge alt fra 1 til 4-5 stykker, avhengig av hvilken type du har kjøpt.
Ved siden av hakkes også urtene. Bruk to til tre ganger så mye koriander som mynte.
Varm en bred panne med oljen. Rør inn alle ingrediensene unntatt urter, kokosmelk og reker (det vi si: Løk, hvitløk, ingefær, paprika, chili, spisskummen, malt koriander og ½ ts salt). Fres kort på høy varme til den rå lukten forsvinner (2-4 minutter).
Husk samtidig å forberede risen, couscousen, baguettene eller annet tilbehør.
Spe på med kokosmelk og kok til det hele begynner å tykne noe (2-5 minutter), fortsatt på høy varme.
Rør inn mynten og deretter kongerekene. Sett på lokk og demp varmen noe. Kongerekene skal i høyden koke 5-6 minutter totalt, men kan klare seg med 3-4 minutter. Ikke kok for lenge! Rør av og til.
Rør inn den hakkede korianderen, og ta av varmen.
Server straks, rykende varmt og gjerne på forvarmede tallerkener. Ved siden av serveres vanlig hvit ris, baguette eller couscous. Også en enkel, frisk salat (gjerne lett syrnet med kun sitron) passer ypperlig ved siden av.
| Annonse |
 |
Leave a Reply