Har du en busk som produserer mer rips enn du vet hva du skal bruke dem til, så er kanskje krentjebrij en fruktbar løsning. Denne fruktsuppen eller -grøten fra Nederland og Friesland er nemlig både god på smak og et sunt og jordnært lite måltid.
 |
| Oppskrift skrevet av Rainer |
Friesland er nordsjøkysten fra Nord-Holland til grensen mellom Danmark og Tyskland. Her har befolkningen, friserne, sitt eget minoritetsspråk, frisisk. Og her er kjøkkenet distinkt, gitt værharde forhold, høy saltholdighet i jorden som gir god beitemark men dårlig jordbruksland, og selvsagt tilgang til havets ressurser.
Friserne har dermed omtrent det samme å slite med som her oppe i nord. Og da er det kanskje ikke så rart at man her har jobbet litt ekstra med å finne gode oppskrifter til nøysomme bærplanter som ripsbærbusken?
Krentjebrij er én av disse, og kanskje også den mest kjente. Den lages stort sett i nederlandsk Friesland, men industriprodukter med samme navn selges over hele Nederland. Krentjebrij betyr rett og slett “ripsgrøt” på nederlandsk. På frisisk heter den krintsjebrij.
Men det finnes også svært lignende fruktdesserter i resten av Nederland. I byen Groningen lages samme oppskrift med kirsebær (bortskjemte byfolk!), og heter da kaarsjebrij. Ellers i Nederland kalles lignende fruktsupper for watergruwel, som ordrett oversatt rett og slett betyr “vannskrekk” – eller på bedre norsk: “Vassgru”!
La oss heller vende tilbake til jordnære og beskjedne Friesland. Ja, friserne har ord på seg for å være nettopp det. De har også et annet ry, nemlig som litt bondske og trege. Det lages vitser om friserne.
Men friserne har selvsagt forlengst tatt igjen på lattermilde nederlenderne og tyskerne! For mens kysten før var værhard og vanskelig å leve av, er den nå først og fremst turistparadiset for alle dem som bor i innlandet. Friesland er mer eller mindre én sammenhengende sandstrand. Og skal du kjøpe feriebolig her, kan du ikke lenger regne med frisisk beskjedenhet og jordnærhet. Tvert imot!
Og slik hadde det seg også at det tradisjonelle beskjedne frisiske kjøkkenet er i ferd med å dø ut. For en nederlandsk eller tysk turist på de frisiske strendene bestiller ikke ripsgrøt. Nei, hun skal ha hummer. Og det helst i en lettrøkt konjakkrem eller sjampanjeskum. Og betaler hun for seg, så får hun selvsagt det. “Ta den for de frisiske vitsene,” tenker restaurantverten mens han skriver en ekstra null på regningen, og smiler.
Nederland generelt er blant de landene som har mistet mye matkultur til “internasjonal mat” og ikke minst til industriell mat. Ofte føles Nederland ganske rotløst i forhold til autentisk matkultur. Men som i mange andre postindustrielle samfunn er dette i ferd med å snu. Også i Nederland er lokalmat “in” igjen, nye generasjoner vil lære å bruke lokale og gjerne selvdyrkede råvarer og lage sunn mat fra grunnen av.
Krentjebrij synes å være blant disse gamle, enkle, autentiske rettene som gjenoppdages og lages på nytt. Selvsagt ikke på Golden beach spa resort, men heller i urbane kretser med grønne verdier. Og nettopp dette er et forbløffende stort og progressivt miljø i Nederland. Et miljø som – utover tilbedningen av chiafrø, quinoa og andre super foods fra Andesfjellene – evner å søke sine nederlandske røtter i et givende flerkulturelt miljø. Noe som kan inkludere byggryn og rips.
Nå er kanskje alt dette ikke noen god grunn til at nettopp du burde prøve å koke i hop en frisisk krentjebrij.
Men den bugnende ripsbusken i bakgården, hagen din, mors hage eller naboens hage – den som ikke har blitt plukket på flere år – er kanskje utslagsgivende? Ikke gjør det for den dårlige samvittighetens skyld: Gjør det for å prøve en smårett som er forbløffende god til å ha noe med ripsbær å gjøre!
Det tar litt tid …
Du trenger en god skvett ripssaft til denne retten. Og da husker du kanskje den ripsbærbusken vi nettopp nevnte? Akkurat! Der fikk vi straks brukt litt mer bær! Vi tar med en kort beskrivelse av ripssaftkokingen nedenfor. Også byggrynene burde ligge i vann over natten (selv om dette strengt tatt ikke er nødvendig mer, med dagens hurtigkokende gryn).
Gammeldags mat er slow food, eller kosemat, sånn er det!
Oppskrift
Ingredienser
1 l vann
150 g byggryn
Litt salt
250+ ml ripsbærsaft (= 4-500 g rips)
50 g rips
50-75 g rosiner (gjerne både gule og svarte)
1 sitron
25-75 g sukker
EVT. 1 liten kanelstang
Dagen før: Byggrynene legges i 1 liter vann og bitte litt salt kvelden før. Med moderne hurtigkokende gryn er dette ikke strengt nødvendig for at grynene blir myke, men det frigjør mer stivelse i væsken, slik at grøten blir grøtete.
Dette er kanskje også anledningen til å plukke rips og lage ripsbærsaft? Til en kvartliter saft trenger du 4-500 g rips. Rens og skyll disse godt. I en saftkoker varmes vann nederst, mens bærene på risten øverst. Etter 30-40 minutters damping tappes den saften som har blitt dannet, og denne helles tilbake over bærene, sammen med ønsket mengde sukker. La trekke litt til og tapp så all saften.
Uten saftkoker bruker du en kvartliter vann per kg renset rips, som du sammen koker opp. La småkoke i en halvtime uten å røre. Sil så saften gjennom et klede (dette tar 45-60 minutter), og småkok den silte saften i ytterligere 10 minutter med ønsket mengde sukker.
Dagen derpå: Da er vi i gang! Kok opp byggrynene i det samme vannet som de har trukket i. Tilsett også det ytterste gule laget av sitronen, skrellet i store flak slik at det blir lett å plukke ut senere. Ønsker du kanelsmak, tilsetter du også en liten / halv kanelstang.
La småkoke i 30-40 minutter. Når det gjenstår 5-10 minutter, vurder å ta av lokket for å redusere væsken noe.
Tilføy 1-2 spiseskjeer sukker, saften av samme halve sitron, samt rosiner (eller gjerne også svisker eller tørket aprikos). La småkoke i totalt 20-30 minutter til, helt til konsistensen blir skikkelig grøtete. Husk å røre, for nå kan ting begynne å svi seg!
De siste 10 minuttene lar vi også den hele ripsen koke med. Plukk ut sitronskall og eventuell kanelstang. Begynn også å spe inn ripsbærsaften, litt etter litt (med spar cirka en tredel til sist)
Nå skal vi ha en tjukk, grøtete konsistens. Rør inn den siste ripsbærsaften og skru av varmen. Smak til med sukker.
Krentjebrij serveres typisk varm eller lunken, i små suppeboller, slik den er. Intet tilbehør eller pynt er vanlig, men hva med et glass ripsbærsaft ved siden av? Eller litt saftkonsentrat oppå grøten?
| Annonse |
 |
Leave a Reply