Proja er en merkelig spesialitet fra Serbia: Et brød bakt av grovt maismel (polenta), som kan ha nærmest hvilket som helst fyll. Riktig lagd har en god proja med spinat og feta det i seg til å bli en ny motelunsj. Dårlig lagd proja er tørr og fæl. Men egentlig er dette kjempeenkelt å lage!
Mitt første møte med proja var i Bosnia, der jeg fikk servert noen merkelige, gule muffins med grønne prikker som en velkomstsnack. Disse salte “småkakene” så utrolig delikate ut, men skuffet i smaken. De var blitt for altfor tørre.
 |
| Oppskrift skrevet av Pablo og Rainer |
Derfor var jeg ikke lite skeptisk da vår venninne Kristina Gašpar, en av Serbias fremste matbloggere, foreslo nettopp proja som en av rettene hun skulle lære oss å lage. “Vil du ha noe autentisk som du også kan lage i Norge, så er proja et av de beste valgene,” insisterte hun.
Jeg visste jo at jeg kunne stole på Kristina, så vi ble med på eksperimentet. Kristina slo seg sammen med sin venninne Valentina, begge fra Vojvodina i Nord-Serbia, for å kurse oss. Valentina disket opp med den gamle familieoppskriften på proja, og Kristina ble forvist til kjøkkenet.
Det viste seg å være et godt valg! Denne oppskriften, som begge sier er den vanligste i Vojvodina, er nemlig vesentlig mer saftig og smakfull enn det jeg fikk servert i Bosnia. Og det skyldes ikke minst “fetaen” i oppskriften, som er det som skiller nordserbiske spinatproja fra andre spinatproja.
På denne måten blir projaen ganske så saftig – dog ikke såpass som en bosnisk børek – slik at smakene kommer mer til sin rett. Og slik kan dette maisbrødet brukes som et godtutseende bilag til en mengde retter, eller frittstående som et mellommåltid. En del serbere spiser også fylte proja til frokost. Andre foretrekker proja ved siden av øl og snaps. Jeg har konkludert med lunsj.
 |
| Proja med spinat (fra øverst, venstre): 1 – Vakre og fargerike, men håpløst tørre, proja i Sarajevo. 2 – Kristina Gašpar i ferd med å lage proja. 3 – Kristinas serveringsklare proja. |
Proja kan lages med det meste, selv om spinat er blant de vanligste innleggene. Andre varianter er sprøstekt svineflesk eller ajvar (den fantastiske jugoslaviske paprika- og auberginesausen). Sistnevnte blir fantastisk oransje, og også lekre å servere. Men det er ved bruk av feta at vi unngår at maisbrødet blir for tørt.
Valentinas familieoppskrift viste seg å være både enkel å lage og en god følgesvenn på et rikt dekket bord. Hos Kristina og Valentina likte jeg godt kombinasjonen med en fyrig paprikasj (Balkan-gryte) og en lett salat.
Og da jeg skulle prøve å gjenta suksessen hjemme, på eget kjøkken, oppdaget jeg virkelig hvor lekende lett det var å lage proja.
Jeg hadde selvsagt ikke tilgang på den samme osten som Kristina og Valentina. De brukte en lokal serbisk hvitost (type feta, men med mye mindre salt), og måtte ha en del salt i deigen. Jeg brukte en såkalt “feta” fra en innvandrerbutikk, smakte på deigen, og fant ut at jeg trengte bare litt salt.
Resultatet ble det samme. Og som Kristina understreker, det må være en litt feit hvitost, ikke den magre, slik at den setter nok smak på projaen. Gulost duger ikke.
Så etter innledende skepsis har jeg kommet til at jeg liker proja – at jeg liker det svært godt – når den er skikkelig lagd. En hjemmelagd spinat- og fetabørek er kanskje et hakk bedre, men proja er “null” arbeid i forhold til børek. Og det er utrolig mye mat i én proja. Derfor er dette blitt en mye brukt lunsjrett her i huset. Så jeg anbefaler deg å prøve!
Triks og hint
Etter å ha lagd flere proja, har jeg funnet ut at “hemmeligheten” ligger i to detaljer, nemlig saltet og osten. Pass på å ha nok salt i deigen (smak til). Jeg mener at det blir bedre med litt for mye enn litt for lite salt i akkurat denne retten, da projaen ellers fort blir for tam. Og når det gjelder osten, pass på at det er nok osteklumper (på størrelse med en ert/bønne) i røren, og at ikke all osten blir en grøt. Da blir projaen saftigere.
Server projaen lunken – da er den aller best. Jeg har prøvd en del bilag ved siden av, og det jeg har landet på er rå løk!
Det er svært mye mat i en proja, laget etter følgende oppskrift. Denne gir faktisk lunsjporsjoner for 6-8 personer.
Projaen kan lagres ganske så greit. Ha over plastikkfolie og sett i kjøleskapet i 3-4 dager. Den blir tørrere for hver dag som går. Du kan varme den forsiktig i mikroen (bruk lav styrke), så er projaen nesten like god som dag 1: Enklere lunsj går ikke!
Oppskrift
Ingredienser
5 egg
1 ts salt
200 ml vanlig matjogurt (ikke søt!)
200 ml mineralvann med kullsyre
150 ml solsikkeolje
200 ml grovt maismel (ikke maizena!) / polenta
200 ml hvetemel
200 ml strøkavring
400 g hvitost (type feta, ikke for salt)
200-250 g fersk spinat (halvparten, dersom frossen)
Salt
Begynn med å blansjere spinaten. Det vil si, ha den i kokende vann i ett minutt.
Tørk og grovkutt spinatbladene. (Frossen spinat kan til nøds brukes, men blir ikke like godt). Sett ovnen på 200 grader.
Ha egg og salt i en stabil bolle, som er stor nok til alle ingrediensene (den på bildet ble for liten). Bland godt med miksmaster til du får et skikkelig skumlag på toppen.
Ha så i matjogurten. Miks. Deretter mineralvannet. Miks. Og til sist olje. Miks.
Rør sammen alle de tørre ingrediensene (polenta, hvetemel og strøkavring), slik at de er godt blandet, og ha alt oppi væsken samtidig. Rør litt med en skje før du fortsetter å bruke mikseren. Bland til du får en jevn masse (start på lav hastighet, og øk sakte).
Mos hvitosten noe med en gaffel, såpass at det fortsatt er igjen en del småbiter. Ha osten og den ferdig kuttede spinaten i røra. Bland videre med mikseren.
Viktig: Smak nå til deigen med salt, og ha i nok! Alle hvitoster er forskjellig salte, så derfor finnes det ingen fasit på saltmengden.
Ha bakepapir i en egnet form, helst rund. Du kan bruke glass-, silikon- eller en metallform til baksten. Vi har prøvd med smurt kakeform (bildet), og da ble det vanskelig å få løsnet projaen uten kniv. Så også i en kakeform er det best med bakepapir. NB: Projaen hever seg noe i ovnen!
Hell røren i bakeformen og la stå i ovnen i 30-35 minutter. Følg godt med etter 25 minutter, da ovnen din kan være varmere enn den jeg bruker, eller formstørrelsen gir projaen en større overflate. Projaen skal bli god og gyllen.
Etter å ha tatt den ut av ovnen, bør projaen hvile 20-30 minutter før du tar den ut av formen.
Server lunkent (best!) eller kaldt ved siden av noe annet godt, eller som frittstående snacks. Salat passer greit ved siden av, men aller best er rå løk(!).
Leave a Reply