Hva men en enkel, stekt hakkespett til middag, kjære? Hvabehager? Pica pau betyr hakkespett på portugisisk, men retten pica pau er verken fugl eller fisk. Pica pau er en hverdagsfest av masse kjøtt og litt saus, med pickles og brød.
Som spanjol skal jeg ikke gå for langt i å tolke portugisisk språk og kultur – vi blir ofte sett på som en arrogant og ignorant storebror. Men jeg tolker likevel ordleken pica pau som en hentydning til verbet “picar”, som i tillegg til å stikke/hakke også betyr å småspise, som når vi spiser tapas.
Oppskrift skrevet av Pablo |
Pica pau er nemlig en ypperlig tapasrett (selv om den er helt ukjent i Spania), eller også en ypperlig middagsrett på en travel dag. Det er få ingredienser, rimelig, raskt og enkelt å lage og likevel alltid en spesiell opplevelse. Selv har jeg disket opp pica pau som del av en tapasanretning, eller som frittstående rett.
Det er forbløffende få referanser til matretten pica pau, selv om det er en veldig typisk rett på middagsbordet i Portugal. Jeg har ikke sett den på restauranter som henvender seg mot turister, og heller ikke sett ikke-portugisiske oppskrifter på retten. Jeg har en bestemt følelse av at portugiserne prøver å holde denne oppskriften for seg selv!
Vi snublet over retten i arbeiderbydelen Graça i Lisboa, i en liten, enkel bule. Vi ville bare få i oss en liten matbit på vinstue-til-vinstue-turen vår, ett eller annet enkelt, typisk og rimelig. Etter et par så-som-så småretter spurte vi kelneren om hva dette rare kjøttet i glassdisken var for noe. “Pica pau”, mumlet han, og ga tydelig uttrykk for at dette ikke var noe for oss, snobbete turister (og “arrogante spanjoler”).
Vi prøvde nå likevel. Og ble veldig fornøyd! Dette synes å ha overrasket barmannen såpass, at han ikke hadde noen betenkeligheter med å forklare oss hvordan man lager pica pau. Det var ingen nøyaktig oppskrift, men en liste ingredienser med en kort bruksanvisning.
Men informasjonen holdt for å gjenskape retten hjemme på vårt eget kjøkken! Og dette er en rett vi har blitt veldig glad i. Så enkel, så rask og likevel følelsen av at man har laget noe spesielt på en travel hverdag. Takk for en genial idé, kjære lillebror Portugal!
Annonse |
Litt nyttig informasjon
For potetfans: Det er klart du kan lage poteter (gjerne friterte potetbåter) ved siden av denne retten. Men den kommer virkelig bedre til sin rett med brød (baguette) ved siden av. Jeg bruker de halvstekte (mye bedre enn frossenbaguetter), som kun skal ha 5 minutter i ovnen. Og så har jeg gjerne litt olivenolje oppå før de går i ovnen.
En annen unorsk ting er måten vi spiser pica pau på. Tilbake til verbet “picar”: Vi har maten på ett stort fat, inkludert pickles, og så spiser vi direkte derfra med (små)gafler – “picar”, altså. Brødet brukes også til å få i seg sausen. Det er noe mer sosialt over en slik måte å “picar” på, synes nå jeg.
Om krydderiet: På kontinentet bruker man minst to typer paprikapulver, “søtt” og “pikant” eller “sterkt”. Disse oppfører seg svært forkjellig i matlagingen (f.eks. i hvilken grad de tåler høy varme) og har merkbart forskjellig smak. I oppskriften nedenfor trenger vi begge typene. Men dersom du kun får tak i “norsk” paprikapulver (som altså er “søtt”), tar du 2 ts av dette, samt ¼ ts cayennepepper.
Til sist, en kommentar til den unorske mengden hvitløk i denne retten. Det er ikke så “ille” som det kan synes. Hvitløken er nemlig i store biter, store nok til at den som ikke vil ha kan unngå hvitløken, akkurat som picklesen. Det er bare å “picar” det du vil ha, og legge til side det du ikke liker så godt!
Oppskrift
Ingredienser (nok til 2 personer)
3-4 ss olivenolje
10 hvitløkbåter (delt i to)
500 g magert kjøtt i strimler (svin eller storfe)
1½ ts salt
Litt svart pepper
2 laurbærblader (kjøp her)
1 ts paprikapulver, edelsøtt (les om | kjøp her)
1 ts sterkt paprikapulver (les om | kjøp)
1 ss Worcestersaus
250 ml rimelig hvitvin (best til svin)
ELLER 350 ml øl (best til storfe)
Svarte oliven, små sylteagurker (cornichos), og/el. annen pickles
Evt. litt hakket persille
Baguette (1 stor el. 3 små)
Skjær kjøttet i strimler (eller bruk ferdigkuttet grytekjøtt). Skrell hvitløkbåter og del i to (eller 4 om de er store).
Varm olivenolje i en panne og brun hvitløken.
Når den er ferdig, ta den ut og legg til side.
I den samme pannen og oljen, stek kjøttet ved høy temperatur. Når kjøttet har fått litt farge, krydr med salt, pepper, laurbærblader, paprikapulver og Worcestersaus.
Rør og stek i kort tid.
Slukk med hvitvin eller øl, og skru temperaturen ned. La det småputre (uten lokk) i 10-15 minutter, slik at sausen reduseres til rundt halvparten og kjøttet er mørt (svin går fortere enn storfe). Smak på en stor kjøttbit for å være sikker. Er ikke kjøttet ferdig, og for mye væske har fordampet, spe på med litt vann.
Når kjøtt og saus er ferdig, tilsettes hvitløken igjen.
Ta så pannen av varmen og ha kjøtt og saus i et serveringsfat. Tilsett pickles, sure og/eller salte, etter egen smak, som for eksempel svarte oliven, hele sylteagurker, pepperoni (mild chili) eller perleløk. Pynt evt. med litt hakket persille.
Server med rikelig brød (baguette), alternativt friterte potetbåter.
Vær så god. ¡A picar!
Leave a Reply