Søte, serbiske valmuenudler: Rezanci s makom

Kategorier: Desserter, Vegetar | 0

2015.06.07_Rezanci_VM_091
Dette er den mest crazy desserten jeg har blitt servert, men den fungerer! Det vil si, valmuenudlene er like mye et søtt mellommåltid som en dessert – noe å kose seg med når det måtte være på dagen. Og ikke er de så usunne som søtretter flest, heller. Men pyntes, det må de!

Pablo Gracia Sáez
Oppskrift skrevet av Pablo

Det er Kristina Gašpar, en av Serbias ledende matbloggere med nese for alt som er søtt, som introduserte oss for denne galskapen. Ikke bare det, vi fikk lage det sammen med hennne og se hvorfor bloggen hennes er så populær i Serbia: Kristina klarte å dekorere denne lite fotogene retten til en nydelig delikatesse!

Men tilbake til start: “Rezanci s makom” betyr så mye som “nudler med valmuefrø”. Og så er de lett sukret. Høres vilt ut? Egentlig er det jo ikke så crazy. Nudler et jo bare atter et melprodukt, og av de fleste melprodukter finnes det både søte og salte varianter. Valmuefrø er for øvrig en hovedingrediens i et vell av kakeoppskrifter fra Tyskland i nordvest, til Russland i øst og Serbia i sør. Og i Serbia er de ekstra mye i bruk.

Valmuenudlene er en svært enkel dessert å lage. Kort fortalt koker man nudler (tagliatelle el. båndnudler er spesielt egnet) og lar dem avkjøles. Så gir man en blanding av sukker, vaniljesukker, melk og knuste valmuefrø et raskt oppkok. Det hele røres i hop, og man får en heller lite godt utseende, men svært velsmakende, masse (prøv å google bilder av “Rezanci s makom”). Men som Kristina viser oss, så finnes det gode måter å servere retten på slik at den blir innbydende også for øyet.

Jeg skal ikke stikke under en stol at jeg var svært skeptisk til denne rare ideen (ja, jeg hadde googlet). Men googlingen viste meg også at dette virkelig er en autentisk serbisk matrett som er godt kjent i hele landet, selv om den ikke akkurat serveres på restauranter. Og så hadde jeg lært at jeg kunne stole på Kristina.

2015.05.13_Kistina_Rezanci_VM
“Don’t worry:” Kristina Gašpar lager valmuenudler. Mest tid bruker hun på å pynte retten. Og til sist kommer den egentlige jobben for matbloggeren: Å ta en mengde flotte bilder selv om magen knurrer! Kristina bruker, utrolig nok, kun mobilen til å ta bilder.

Skepsisen kom tilbake da Kristina hadde mikset de to komponentene – nudler og valmuemasse. Det så ikke bra ut. “Hvordan i all verden skal jeg ta bilde av dette og presentere oppskriften i Norge?” tenkte jeg. Og som om hun kunne lese tanker, sa Kristina: “Don’t worry, I’ll fix it!” Og det gjorde hun!

Skal du servere denne retten til andre, trenger du litt frukt (eller andre søtsaker) med friske farger. Skal du spise (eller smugspise) det selv, har du hermed en dessert som nærmest lager seg selv.

Da vi endelig fikk satt oss ned og smakt på herlighetene fra Kristinas kjøkken, ble vi forbløffet over valmuenudlene. Det var virkelig en balansert søtrett! Delikat og med spennende smaker! Og dette selv om vi hadde spist oss mett på varmrettene på forhånd.

Jeg har gjentatt suksessen hjemme i Norge, og her har jeg funnet ut at valmuenudlene er en “farlig” fristelse i kjøleskapet (hvor de kan stå i noen dager, dersom du lar dem). De er nemlig et svært fristende mellommåltid, og fungerer til og med som en “lett” frokost!

Men med alt dette snakket om “farlige fristelser” må jeg tilføye: Denne retten er ikke så sukkersøt. Den er søtlig. Mengden sukker er beskjeden sammenlignet med typiske desserter. Valmuefrøene bidrar med sin egen sødme og fylde. Så skulle du bli avhengig, er dette slett ikke det verste alternativet!

Valmuefrø i matlaging

Valmuefrø i litt større kvanta er ikke en typisk ingrediens i Norge. Ikke la deg loppe i butikken, der frøene selges på krydderglass med samme kilopris som gull! Valmuefrø er et billig produkt – la ingen fortelle deg noe annet! Jeg har funnet riktig prisede valmuefrø i poser på Europris (og hamstret). Før det, kjøpte jeg dem utenlands.

Når vi bruker valmuefrø i kaker, eller som her i nudlene, må de kvernes eller knuses, og det grundig. Den gode “fete” smaken er i frøkjernen, og den kommer ikke frem uten knusing. Koking og steking holder ikke! De bør også være helt nyknuste for maksimum aroma. Noen steder (jeg har ikke sett det i Norge) selges det malte valmuefrø. Kjøp dette kun dersom de er helt nymalte, og dersom du skal bruke dem samme dag!

Du knuser valmuefrøene i morter, kaffekvern eller i kutteren til en kjøkkenmaskin. Jeg synes sistnevnte er enklest, men for at det skal fungere, må du ha sukker og valmuefrø samtidig i mikseren. Du merker det på lukt og konsistens når frøene er ferdige. Det er en deilig aroma og konsistensen blir litt mer klissete, men samtidig støvete.

 

2015.06.07_Rezanci_VM_005

 

Oppskrift

Ingredienser

5 ss / 100 g sukker
8-10 g vaniljesukker
200 ml melk
200 g valmuefrø, kvernet/knust

300 g pasta (gjerne hvit tagliatelle)

Litt aprikossyltetøy

Evt. 50-100 g rosiner
Evt. frukt (aprikos, jordbær, kiwi, e.l.)
Evt. sitronmelisse, gjøkesyre eller andre syrlige blader
Evt. fargerikt godteri

 

2015.06.07_Rezanci_VM_025Kok pastaen, kun med en klype salt i vannet, men ellers ifølge pakkens instruksjoner. La den bli “al dente”. Hell av vannet og la avkjøles noe.

 

2015.06.07_Rezanci_VM_011Kvern/knus valmuefrøene i kjøkkenmaskin (i så fall sammen med sukkeret), kaffekvern eller morter.

 

2015.06.07_Rezanci_VM_035Bland vaniljesukker og melk i en gryte. Sett på lav varme.

 

2015.06.07_Rezanci_VM_039Når melken er varm, ha i valmuefrøene, som du har knust sammen med sukkeret.

 

2015.06.07_Rezanci_VM_049Rør, og fortsett å røre. Kok under omrøring i 1-2 minutter. Det hele skal få en grøtete konsistens.

 

2015.06.07_Rezanci_VM_059Ha den varme valmuemassen i nudlene.

 

2015.06.07_Rezanci_VM_062Rør det hele godt inn. Dermed er retten egentlig ferdig! Valmuenudler smaker best med litt aprikossyltetøy ved siden av.

 

2015.06.07_Rezanci_VM_067Retten har godt av å pyntes. Prøv deg frem med rosiner, frukt, urter (sitronmelisse, mynte) og fargerikt godteri.

 

2015.06.07_Rezanci_VM_076Slik pyntet vi vår valmuepasta! Vi brukte gjøkesyre, rett fra skogen, samt physalis (ananaskirsebær), som begge passet godt også rent smaksmessig.

 

2015.05.13_BeogradVM_164Og slik gjorde pynte- og matfotoeksperten Kristina Gašpar det da vi besøkte henne i Beograd!

 

 

 

 

 

Legg gjerne igjen en kommentar