Fransk tomatsuppe med urter: Velouté de tomates

Kategorier: Supper, Vegetar | 0

Man lærer noe nytt på de underligste steder. Jeg ble innlemmet i “hemmelige” franske familieoppskrifter fra Normandie i en søvnig nordtysk småby som er mest kjent for sin NATO-base. Der disket franske gjester opp det beste jeg noensinne har spist hos min onkel.

Rainer Chr Hennig
Oppskrift skrevet av Rainer

Bad Fallingbostel heter åstedet. Så mang en britisk og amerikansk soldat som er utstasjonert der har spurt seg om hvor “Good Fallingbostel” i så fall ligger. Vel, det finnes ikke.

Jeg har i tiår etter tiår måttet stikke innom Bad Fallingbostel, som ligger midtveis på motorveien mellom Hamburg og Hannover, for å hilse på familien. Kulinarisk har det aldri vært et høydepunkt, men det finnes jo annet å hygge seg med.

Andre har satt mer pris på denne nordtyske småbyen enn jeg gjennom årene. Min onkel leier ut en ferieleilighet, og han har i over ti år hatt faste sommergjester. Fra vakre Normandie i Nord-Frankrike! Jeg har aldri forstått hva franskmenn synes er forlokkende i Bad Fallingbostel, men de koser seg, og familiene er blitt godt kjent med hverandre.

Jeg har også truffet dem, tilfeldigvis. Og allerede første gang overrasket det eldre franske ekteparet grundig. Jeg var på gjennomfart og kom midt i middagsforberedelsene. Den dagen var det gjestene som sto for kokingen, og jeg ble straks invitert. “Men ikke forvent deg noe spesielt, vi skal kun lage en enkel suppe,” sa Alain. “Suppe? Ja, ja,” tenkte jeg.

Da jeg og min onkel ble sendt ut i hagen for å sanke urter, forsto jeg at dette kunne bli en interessant suppe: Mynte, gressløk, timian og persille lød bestillingen. “Og ikke vær gjerrig på urtene!”

Alain trengte kun en drøy halvtime på suppekokingen. Samtidig Thérèse og min tante dekket bordet på terrassen: Suppeskåler, to store baguetter, masse hakkede urter og en flaske god olivenolje slik jeg aldeles ikke kjenner den fra min tantes kjøkken. “Til bords!”

En ganske enkel tomatkrem med vri, og med noen store overraskelser! Suppen var god i seg selv, men det var tilbehøret og tilnærmingen som gjorde retten til en opplevelse.

Tomatkremen serveres, som sagt, med brød, urtemiks og god olivenolje. Du kan ha alt dette direkte i suppeskålen, eller du kan gjøre som Alain og Thérèse: Sette frem alt til selvbetjening. Jeg pleier å gjøre et kompromiss: Pynte hver enkelt tallerken med noe tilbehør, samt sette frem ekstra urter og olje. Ekstraurtene pleier å bli spist opp!

Men tilbake til familiens venner fra Normandie. Da jeg ble synlig begeistret for suppen, følte de seg nærmest beæret over å få formidle oppskriften til meg. Thérèse hadde lært oppskriften av sin mor, sier hun. Om dette er en vanlig måte å spise tomatsuppe på i Normandie, vet jeg ikke. Men på sin kant har oppskriften i hvert fall tradisjon.

I de siste årene har denne franske tomatkremen også fått tradisjon “på min kant”. Jeg har laget den som en enkel og rask hovedrett for oss flere ganger. Og så har jeg funnet ut at den passer som en ypperlig forrett eller som et mellommåltid når vi har besøk. Og særlig liker jeg å servere denne lette, smakfulle suppen i egen hage, i solskinn, når gjestene ikke har appetitt på noe stort og kraftig. Det er kos, det!

Noen nyttige tips
For at denne suppen skal bli skikkelig smakfull, må du legge litt i gode råvarer. Jeg er ingen snobb på råvarer, men drivhustomater fra Nederland eller Norge er knapt egnet som menneskelig føde. Og akkurat i denne suppen gjør det en stor forskjell dersom du kjøper aromatiske, solmodne tomater (spanske, klasetomater, pæretomater, e.l.). Får du ikke tak i skikkelig smakfulle tomater, kan du til nød jukse litt og spe på med 1-2 ts tomatpuré.

Til nettopp denne suppen bør du heller ikke spare på olivenoljen – den skal være extra virgen – fordi oljesmaken her er ett av hovedelementene.

Når det gjelder urtene (som skal være ferske!), kan du lage dine egne komposisjoner. Basilikum uten noe annet er en slager. Jeg har landet på miksen med mynte, gressløk, timian og persille, slik Alain opprinnelig viste meg (og mynten synes jeg er aller viktigst her). Men også Alain sier at han bruker det som er tilgjengelig – så prøv deg frem!

Oppskriften (inkludert brød) gir 2 fullverdige middagsporsjoner, eller 4-5 forretter.

 

 

Oppskrift

Ingredienser

2-3 ss smør
2 løk, finhakket
3 hvitløkbåter, finhakket
¾ kg ferske, aromatiske tomater, små biter
2-3 store poteter i små biter
¾ l buljong (1 grønnsaksbuljongterning)
1 stripe sitronskall
2 ts salt
1 ts sukker ELLER 2 ts honning
¼ ts pepper
2-3 ss crème fraîche (el. rømme)

ENTEN
10 store/20 små blader mynte
1 liten bunt gressløk
4-5 kvaster timian
10-12 blader bladpersille
½ ts revet sitronskall

ELLER
15-20 store blader basilikum
½ ts revet sitronskall

1 ss ekstra god olivenolje per tallerken (les om | kjøp her)
Baguette

 

Begynn med å skjære opp løk, hvitløk, tomater og poteter.

 

Kok samtidig opp buljongen og hold den varm.

 

Varm smør i en gryte (høy temperatur) og stek finhakket løk til den er gyllen.

 

Ha så i hvitløk, rør og ha like etter i de hakkede tomatene. Fres i 2-3 minutter.

 

Ha i buljongen, potetbitene og krydder (sitronskall, salt, sukker/honning, pepper). Kok opp, ha på lokk og skru ned varmen. La koke i 30 minutter.

 

Mens suppen koker, finner vi frem urtene (basilikum – eller mynte, gressløk, timian og persille). Disse skal finhakkes og blandes godt. Riv også litt sitronskall, som blandes i urtemiksen eller has separat.

 

Når suppen er ferdig kokt, tas den av varmen. Plukk ut sitronskallet og rør inn crème fraîche.

 

Bruk så stavmikser for å få suppen helt jevn.

 

Smak til med salt, pepper og sukker/honning.

 

Hell en passe porsjon suppe i hver tallerken. Hell over litt god olivenolje og strø over de hakkede urtene. Server baguette ved siden av. Sett olivenoljen på bordet, samt resten av urtene, for “påfyll”.

 

Legg gjerne igjen en kommentar